19. etappe: Rune Edøy

Edøy.JPG

Navn: Rune Edøy

Alder: 51

Sivilstand: Gift, to barn

Arbeidsplass: Sportsansvarlig i Tidens Krav

Reisedøgn i året (på arbeid): Cirka 60

Jeg fikk stafettpinnen av: Jon Wiik


Mitt første oppdrag som sportsjournalist: Som ung (og gjør det for så vidt fortatt) var jeg sjakkspiller. Den gangen hadde Tidens Krav en nyhetsredaktør som var veldig ivrig i sjakk. Det var også flere andre i avisa som spilte sjakk. Da de skjønte jeg var lidenskapelig opptatt av fotball og sport generelt spurte de om jeg ville prøve å skrive fotballreferater fra lavere divisjoner som frilanser. Den gang jeg gikk på ungdomsskolen og det ble starten på min karriere i TK. Ble fast ansatt i 1995 og har vært her sammenhengende siden.

Hva står på dagsorden hos deg akkurat nå: Hvis dere mener akkurat når dette skrives, så er det oppkjøringen til kampen mellom Kristiansund og Rosenborg i Eliteserien som det meste handler opp. Er jo den største kampen for KBK hvert år.

Hva dekker norsk sportspresse for lite av: Mener vi lokalaviser med hell kunne dreid vår dekning til bli enda mer om mosjon og fritid. Vår erfaring er at saker om vanlige folk som går på tur, driver med et eller annet spesielt og så videre går godt og leses av mange.

Hva er det neste sportsarrangementet du skal på som ikke er jobb: Er vel egentlig ikke på så mange arrangement hvis jeg selv ikke jobber. På TV handler det om Liverpool, Liverpool og Liverpool.


Sportsøyeblikket du aldri glemmer: Da vil jeg dele det jeg skrev etter skyteløvelsen i OL i Beijing da jeg var til stede som en av flere fra Apressen (det som i dag er Amedia).

Matthew Emmons er OLs største helt. Den amerikanske skytteren imponerte alle som var til stede i Beijing Shooting Range Hall søndag. 27-åringen var nest best før de siste ti finaleskuddene i helmatch.

Det gikk ikke lang tid før Emmons var i tet. Han ledet med 3,6 poeng før siste skudd. Det er utklassing i idrett som bruker komma etter blinktallet 10 for å skille deltakerne.

På tribunen satt den tsjekkiskfødte kona Katerina, som allerede hadde rukket å bli olympisk mester i skyting, og heiet.

Bare en liten bevegelse med fingeren gjensto. Det var tid for revansje. Matthew Emmons var nemlig i en lignende situasjon for fire år siden. Også da ledet han med over tre poeng før siste skudd. Da presterte han kunststykket å skyte på feil skive...

Som vanlig var det Emmons som fyrte av sist. Sekunder senere kom dommen.

Det gikk et gisp gjennom publikum. Ingen trodde det de så. Resultatet var på lilleputtnivå. Amerikaneren taklet ikke presset. Han raste ned på fjerdeplass.

– Jeg var litt for raskt til å trekke av, forklarer Matthew Emmons.

Alle forventet å møte en sønderknust geværmann i intervjusonen. Slik var det ikke. Maken til mer sympatisk menneske skal du lete lenge etter. Gjennom år med reportasjer og intervjuer på store og små idrettearenaer, møter du hundrevis av idrettsutøvere.

Alle – absolutt alle – har noe å lære av Matthew Emmons. Det som i utgangspunktet alle trodde skulle være et tårevått «fiaskointervju», ble i stedet en vakker og fin opplevelse.

– Det er to måter å takle dette må. Enten kan du slippe demonene inn i deg, eller så kan du fokusere på at dette bare er lek og moro. Jeg velger å gjøre det siste.

– Tenk at jeg ledet med 3,6 poeng etter ni skudd. Da må jeg ha skutt fantastisk bra. Husk at jeg ikke ledet før finalen en gang.

Matthew Emmons smiler og ler. Det er på mange måter uvirkelig å tenke på at du står midt i verdens største idrettsarrangement og snakker med det mange mener er dagens «taper».

Men dette var ikke dagen for å snakke om fiasko og nederlag. I stedet var det et hyggelig møte med en stor personlighet. Navnet Matthew Emmons er brent inn i minnet for evig og alltid. Mer ekte olympier må det være vanskelig å finne.

Og heldigvis er det jo bare fire år til OL-flammen tennes i London.

– Jeg blir bedre og bedre. Nå treffer jeg jo rett skive, sier en sprudlende Emmons.

Ditt pinligste eller rareste øyeblikk på jobb: Det var i OL i Aten at mediene var invitert til en mottakelse på ambassaden. Kronprins Haakon var også der og som vanlig var det god stemning mellom de kongelige og hardtarbeidende journalister. Det ble servert både mat og drikke, men ambassadøren hadde gjemt bort brennevinet i et skap fordi de kongelige hadde gitt beskjed om at det ikke skulle serveres noe sterkere enn vin.

Men kronprinsen hadde jo som vanlig dårlig tid og forlot mottakelsen etter en liten stund. Teamet fra Apressen hadde de derimot ikke travelt, og det bedre og bedre stemning. Ambassadøren var rask med å åpne skapet med brennevin etter at kronprinsen hadde gått og det ble på alle mulige måter en flott kveld.

Etter endt mottakelse var fortsatt Aten-natten ung og vi var en gjeng som dro videre. Klokka hadde passert midnatt med flere timer da jeg fikk en glup idé om at det var riktig å ringe Iver Horrem for å ønske ham lykke til i kampen han skulle spille sandvolleyball noen timer senere. Horrem har alltid vært en gladgutt og ble ikke sur da han fikk telefon fra en pratevillig journalist, men det var selvsagt ikke så veldig moro å våkne dagen etter å vite at du hadde vekt et av Norges OL-håp på natta før en viktig kamp. Heldigvis vant Horrem kampen og alle var like blide. Lærdommen får være at ambassadøren gjør klokt i å holde skapet med brennevin lukket når Apressen kommer på besøk ...


Hvilken kjent profil tok du sist selfie med: Selfie med alle Liverpool-spillere står alltid høyt. Jeg er ikke større på det enn at jeg synes det er moro med selfier med Liverpool-spillere, men altså kun med Liverpool-spillere. Dessverre det ekstremt sjeldent muligheten byr seg.


Pers på 60 meter: Sikkert noe langt oppe på 8-tallet.

Hvilken OL-gren ville du ikke havnet på sisteplass i om du skulle stille nå: Har jo sett mye rart i langrenn, der er det jo mer eller mindre fri påmelding hos enkelte nasjoner så hvis man kunne stilt på nasjonal kvote så kanskje... Men må legge til at jeg er ekstremt dårlig på ski selv og kan ikke huske sist jeg hadde langrennsski under føttene.


Breaking news eller graving? Breaking

Mixed zone eller dybdeintervju? Mixed

Snakke eller skrive? Snakke og skrive

Foran eller bak kamera? Foran og bak kamera

Båndopptaker eller blokk? Blokk

Klæbo eller Ødegaard? Ødegaard

Topptur eller fotball på puben? Topptur med fotball på puben etterpå


Hva er den største utfordringen for norsk sportsjournalistikk framover: Vi presses stadig på grunn av mindre ressurser. Det betyr tøffe prioriteringer. Det er sårt å si nei til miljø hvor dyktige ildsjeler og flotte barn og ungdommer har et flott tilbud gjennom idretten, men at vi rett og slett må si nei til henvendelser fra dem fordi stoffet ikke er "bredt" nok. Lokalaviser dilter på en måte etter de kommersielle tv-kanalene.

Hvilken kollega og/eller hvilket sportsjournalistisk arbeid vil du hylle: Karen Marie Ellefsen er en nestor. Jeg har så vidt hilst på henne, men for meg står hun som en bauta når det gjelder å være proff, dyktig og hardtarbeidende. Rett og slett et forbilde.


Jeg sender stafettpinnen videre til: Jeg sender stafettpinnen til Petter Kalnes i Sarpsborg Arbeiderblad.