Berit Kjøll i det hun skjønner at hun har slått Sven Mollekleiv med to stemmers overvekt. FOTO: Geir Olsen/NTB scanpix
Er mediene en stressfaktor for idrettens ledere? Mye tyder på det. Men den er også til god hjelp.
Av Reidar Sollie
Å høre på innleggene under Idrettstinget på Lillehammer var en fascinerende øvelse, sett fra vår side.
Mediene ble omtalt i mange sammenhenger, både som støttespiller, som dokumentasjon på enkeltsaker og som hoggestabbe. Her er litt av det vi fanget opp:
Avslutningen var vel den mest spesielle da den nye idrettspresidenten Berit Kjøll hadde stormet jublende opp på scenen og ville samle sitt nye styre.
- Også kan journalistene gå nederst i salen, der dere hører hjemme. Nå er det vi som skal sette dagsorden!, utbrøt hun.
- Var ikke det litt morsomt da, sa hun til undertegnede da seansen og det dramatiske valget var over.
Minnerik var også kulturminister Trine Skei Grande sin åpningshilsen der hun kom inn på medienes dekning av idretten. Der hun mente en klar kvinnediskriminering kommer til syne.
- Etter at Ada Hegerberg vant mesterligafinalen, har det vært 1161 oppslag om Ole Gunnar Solskjær og 755 om Ada Hegerberg. Vi snakker om verdens beste kvinnelige fotballspiller mot en som ble nummer seks i Champions League, sa hun.
Hun trakk også fram noen andre eksempler.
Vi har ikke fått faktasjekket antall oppslag og hvilken tidperiode hun snakket om, og sjetteplassen i mesterligaen regner vi med var en forsnakkelse om Premier League.
Samme kulturminister henviste samtidig til Aftenpostens grundige gjennomgang i uka før tinget som pekte på hvordan kostnadene øker i barne- og ungdomsidretten.
Avtroppende idrettspresident Tom Tvedt henviste også til diverse medieoppslag som støtte for aktuelle problemstillinger, samtidig som han pekte på tusenvis av negative medieoppslag som en av årsakene til at han kanskje ikke ville bli gjenvalgt.
- Var medieoppslagene årsaken til at Tvedt tapte, ble undertegnede spurt på Søndagsrevyen etter tinget.
- Ja, det var medvirkende, svarte jeg, fordi evnen til å kommunisere til offentligheten er en vesentlig del av jobben som idrettspresident.
Berit Kjøll lover å viderefølge praksisen om full åpenhet. Men hvordan vil hun takle mediene når kritiske oppslag kommer?
Dagen etter Idrettstinget kunne VG og Dagens Næringsliv fortelle om bruken av konsulenter og kommunikasjonsbyrå får å få henne valgt. Hun snakket i hvert fall åpent om det. Etterpå. Hva hadde skjedd hvis tinget hadde fått den informasjonen på forhånd???
Det blir ikke mindre interessant å følge norsk idretts ledelse etter dette….