8. etappe: Tom Bucher Hansen

Tom Bucher Hansen

Tom Bucher Hansen

Jeg fikk stafettpinnen av: Bjørn Borge, Varden

Navn: Tom Bucher Hansen

Alder: 53

Sivilstand: Gift

Arbeidsplass: Agderposten, nå som mediesjef

Reisedøgn i året (på arbeid): 5-10

Mitt første oppdrag som fast sportsjournalist:

- Det mener jeg var en fotballkamp i 3. divisjon i 1986 mellom Sørfjell og Kvinesdal. Jeg sammenliknet kvaliteten på det jeg så med det jeg hadde opplevd av kamper i Vestfold og ga kampen og hjemmelaget det glatte lag. Sørfjell vant 3-1 - selv i dag, 33 år etter, blir jeg minnet på denne kampen av spillerne på Arendals-laget. De mente de hadde levert tidenes match - men fikk isteden kaffen i halsen da de leste mitt glimrende referat fra kampen i Agderposten dagen etter. 

Hva står på dagsorden hos deg akkurat nå:

- Litt sport på nett innimellom, men etter at jeg sluttet som sportsjournalist og begynte som mediesjef/vaktsjef for 8 år siden har jeg mer enn nok med å redigere sammen avisa og ha kontroll på nettet. Det seg være sport som vanlige nyheter.

Hva dekker norsk sportspresse for lite av:

- Tja, si det. Kanskje breddeidrett og ildsjeler/personene bak våre idrettsstjerner.

Hva er det neste sportsarrangementet du skal på som ikke er jobb:

- Blir vel en håndballkamp i Sør Amfi for å se byens helter i ØIF Arendal.

Sportsøyeblikket du aldri glemmer:

- Da jeg satt ringside på Stade Velodrome i Marseille og så Norge slå Brasil 2-1 i VM i 1998.

… og ditt pinligste eller rareste øyeblikk på jobb:

- Det var vel da Dag Otto Lauritzen, den gang sykkelproff for 7/Eleven, en gang på starten av 90-tallet fikk "lurt" meg med i klubbens direktør/følgebil under den 11. etappen av Giro d'Italia. I Roma, der etappen startet, var det 22 grader og sol. På et torg fikk vi møte syklistene før start, og lett antrukket i slippers, t-skjorte, shorts, noen få lire på baklomma (jeg skulle self ikke dekke det 235 km lange rittet som denne dag gikk tvers over Italia), fikk jeg av Dag Otto spørsmål om jeg ville være med på etappen. Før jeg visste ordet av det satt jeg i baksetet på direktørens følgebil. Seks timer og 235 km senere var det målgang i 2.300 meters høyde… Der var det minusgrader og meterhøye brøytekanter langs veien. Og der vandret jeg rundt så å si uten klær.... Det ble starten på en historie jeg aldri vil glemme.

Men tilbake i hovedstaden og på hotellet sent dagen etter fikk jeg høre at min norske kollega (som var Aftenpostens Arne Hole) hadde etterlyst meg via politiet da jeg plutselig var forsvunnet under syklistenes presentasjon på et Torv i Roma dagen i forveien...

Hvilken kjent profil tok du sist selfie med:

- Har aldri skjedd.

Pers på 60 meter:

- He he. Hvordan skal jeg huske det 40 år etter at jeg sist tok tiden på 60-meter'n.


Hvilken OL-gren ville du ikke havnet på sisteplass i om du skulle stille nå:

- Musestille lengde.

Breaking news eller graving?

- Breaking news.

Mixed zone eller dybdeintervju?

- Dybde.

Snakke eller skrive?

- Skrive.

Foran eller bak kamera?

- Bak kamera.

Båndopptaker eller blokk?

- Blokk.

Klæbo eller Ødegaard?

- To herlige fyrer begge to.

Topptur eller fotball på puben?

- Foretrekker pubfotball.

Hva er den største utfordringen for norsk sportsjournalistikk framover:

- Å ikke bare tenke klikk.

Hvilken kollega og/eller hvilket sportsjournalistisk arbeid vil du hylle:

- Fotball- og hopporakelet Arne Scheie.

Jeg sender stafettpinnen videre til:

Svein Erik Syrstad, Tønsbergs Blad, som sendte stafettpinnen direkte videre til Even Grinvoll som har vært sportsjournalist i en årrekke.

Les alle etappene i Stafetten her