Jostein Overvik på jobb under VM-finalen i håndball 2017.
Navn: Jostein Overvik
Alder: 57.
Sivilstand: Gift
Arbeidsplass: VG
Reisedøgn i året (på arbeid): Kommer muligens opp i 40 i pandemien.
Jeg fikk stafettpinnen av: Wenche Norberg-Schulz, Østlendingen
Mitt første oppdrag som sportsjournalist: Yngres Cup i håndball for Østlendingen (1981).
Hva står på dagsorden hos deg akkurat nå: Håndball-EM.
Hva dekker norsk sportspresse for lite av: Kvinnelige utøvere.
Hva er det neste sportsarrangementet du skal på som ikke er jobb: Ikke godt å si i disse tider.
Sportsøyeblikket du aldri glemmer: Geir Karlstads OL-5000 meter 13. februar 1992. Fra fall i Calgary til gull i Albertville. Symbolet på norsk idretts opptur i min tid.
… og ditt pinligste eller rareste øyeblikk på jobb: Hadde tatt feil av hjemme- og bortebane. Kjørte til feil by. Men er som oftest tidlig ute. Rakk 2. omgang.
Hvilken kjent profil tok du sist selfie med: Tror Gro Hammerseng-Edin - sånn cirka 2015.
Pers på 60 meter: 8,3 med tjuvstart.
Hvilken OL-gren ville du ikke havnet på sisteplass i om du skulle stille nå: Håndball.
Breaking news eller graving? Begge.
Mixed zone eller dybdeintervju? Dybde.
Snakke eller skrive? Skrive.
Foran eller bak kamera? Bak.
Båndopptaker eller blokk? Opptaker.
Klæbo eller Ødegaard? Ødegaard.
Topptur eller fotball på puben? Topptur.
Hva er den største utfordringen for norsk sportsjournalistikk framover: Å ha nok økonomiske muskler til å kunne jobbe frem de sakene som ikke er åpenbare.
Hvilken kollega og/eller hvilket sportsjournalistisk arbeid vil du hylle: Min journalistiske far Stein Berg (85) / Høstens graveprosjekt i VG-sporten: Idrettsovergrepene.
Jeg sender stafettpinnen videre til: Bjørn S. Delebekk, VG